Just N. Qvigstad, Oslo

Kortevarehandelen eksitsterer nesten ikke i dag. Dette var butikker som solgte ferdig oppmålte kvanta av varer som ikke ble målt eller veid slikt som papir, konvolutter, såpe og i tillegg solgte de småsaker blant annet leker. Gratulasjons og hilsningstelegrammer ble et viktig sortiment for kortvarehandlerene. Spesielt ble salget av konfirmasjonstelegrammer til de to årlige konfirmasjonssøndagene i mai og desember stort.

Det var Postverkets bud som sørget for ombringelsen, men i 1911 sluttet Postverket med ombæring på søndager. Etter forhandlinger med Postverket fikk Kortevarehandlerne tillatelse til privat budlevering på de to konfirmasjonssøndagene. I 1913 startet Kristiania Kortevarehandleres Forening opp privat ombæring av gratulasjons- og hilsningstelegrammer i Kristiania. Foreningen trykket spesielle frimerker og senere også telegramkonvolutter med påstemplet frankeringsmerke til bruk ved ombæring av telegrammene.  Da også Telegrafvesenet i 1916 stanset ombæring av sine telegrammer på søndager fikk Kortevarehandelens konfirmasjonstelegrammene et stort oppsving. Fra 1913 til 1921 leverte Kortevarehandlerne i Kristiania ca 400.000 konfirmasjonstelegrammer. Dette medførte også at Telegrafvesenet gjeninnførte ombæringen på søndager på slutten av 20-tallet for å ta del i denne fortjenesten.

Et annet selskap som kom inn som konkurrent til Kortevarehandlerens ombæring i Kristiania var ”Osvlad Gubberuds Ombringelseskontor” . Han var tidligere postpakkemester og startet et budselskap for konfirmasjonstelegrammer i 1924. Også han trykte egne frankeringsmerker og lagde egne stempler. Kontoret hans benyttet vesentlig tobakk og fruktforretninger hvor folk kunne kjøpe og levert sine konfirmasjonstelegrammer.

Telegrafverket Lx-telegrammer fikk stor konkurranse fra kortevarehandlerens konformasjonstelegrammer. Etter påtrykk fra Nasjonalforeninen for Folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening, som i 1930 hadde fått kontrakt med televerket onm trykking av LX-blankettene, mistet tobakksforretningene og kortevarehandlerne retten til å benytte betegnelsen "telegram" i 1933. Telegrafverket sammen med statsbanene fikk da monopol på ordet "telegram" med virkning fra 1. juli 1934. Alle ombringelseskontorene ble pålagt å melde inn beholdningen av blanketter som inneholdt ordet ”telegram”. Det var også krav om at slike blanketter inkludert frankeringsfrimerker og stempler skulle makuleres. Dette resulterte i at bort i mot 700 foretninger sendte inn sine krav om tap. Det kostet staten drøyt 100.000 kr for å få gjennomført denne retten til ordet "telegram".

Kortevarehandelen som byttet ut ordet ”telegram” med ”hilsen” fortsatte sin virksomhet med lykkeønskningshilsner. Mens Telegrafverkets festblankettelegrammene tok seg kraftig opp, falt omsetningen for lykkeønskningene fra kortevarehandelen drastisk. Under krigen var det nesten ingen forsendelser. Rett etter krigen tok det seg igjen kraftig opp, men omsetningen gikk så kraftig nedover igjen. Aller siste forsendelse var i desember 1964.

Kortevarehandlernes Forening - Kristiania

Finnes som:
10 øre blå
10 øre rød
10 øre brun
10 øre grønn

15 øre fiolett
20 øre fiolett
20 øre ultramarin

Tagget: 11 1/4

Koretvarehandlernes Ombringelseslontor - Oslo

Finnes som:
15 øre rød
20 øre blå

Koretvarehandlernes Ombringelseslontor - Oslo

Helsak finnes som:
15 øre rød
15 øre brun
30 øre rød
30 øre blå

Postmester Osvald Gubberuds Konfirmasjons Telegram Ekspedition - Kristiania

Finnes som:
15 øre svart på mørk rosa papir
15 øre blått på hvitt papir
15 øre brunt på hvitt papir
15 øre blått på gult papir
15 svart på gult papir
15 øre rødt på gult papir
15 øre rødt på hvitt papir
20 øre blått på hvitt papir

Christiania Telefonselskab
Kr.ania lith. Aktiebolag
1899
(227 x 291) mm

Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningens festblanketter

Norske telegrammer