Telegram statestikk

Telegram takster fra 1854 til 2001 (innenlands)

Telegramoverføring

Telegramtyper

På gamle postkort skrev en hilsen på forsiden (det var ikke plass på baksiden - den var for adresse og frimerker). I 1904-1905 ble det utgitt flere postkort av denne typen hvor ytterligere tekst kunne skives i et minitelegram som var festet på forsiden. "Telegrammet" ble limt igjen med en miniatyroblat. Disse kortene har ikke noe med telegramtjenesten å gjøre, men var kun et morsomt postkort som ble sendt i vanlig postgang

Totalt ble det sendt drøyt 390 millioner takserte telegrammer i Norge hvorav drøyt 270 millioner innenlands. I tillegg kommer tjenestetelegrammer. Av utenlandstelegrammene gikk 48% ut av landet og 52% var innkommende. Det ble sendt drøyt 87 millioner LX-telegrammer (Festtelegrammer). I tabellen er LX-telegrammene trukket ut i fra innenlandstelegrammene og en kan se at på 1950-tallet utgjorde disse telegrammene en vesentlig andel av takserte telegrammer. Faktisk ble det i perioden 1950 til 1958 sendt like mange eller flere LX-telegrammer som vanlig innenlands og utenlandstelegrammer tilsammen.

I 1887 ble takstene satt ned og dette resulterte i at telegramtrafikken doblet seg i løpet av kort tid. Fra 1905 og frem til 1919 steg innenlandstrafikken (blå kurve) kraftig for så å falle brått. Fallet skyldes i stor grad telefonnettes utbygging. Men under 2. verdenskrig steg trafikken igjen meget kraftig, men legg merke til tilsvarene fall i utenlandstrafikken (grønn kurve).

I 1946 ble telextjenesten innført og denne sammen med faste fjernskriversamband førte til igjen kraftig fall for vanlig telegramtrafikk. Telex over radio ble offisiell tjeneste fra desember 1971 og dette førte til rask nedgang i telegramtrafikken også til sjøs.

Takstene hadde en minimumspris som inkluderte et bestemt antall ord for forsendelsen, ut over dette måtte det betales ekstra pr ord i telegrammet. Fra 1855 og frem til 1863 var taksten inndelt i soner, men i 1863 ble det inn ført enhetstakst for telegrammer, det vil si at prisen var den samme for forsendelse innenfor fastlandets grenser (samme prinsipp som for brev) Men å sende telegram var svært dyrt. Enhetstaksten  (innenlands) var i 1863 30 skilling (1 kr) som minstetakst, dette tilsvarte nesten en dagslønn for en arbeider. Skulle du sende telegram til Amerika var minsteprisen (20 ord) 50 spesiedaler, for dette beløpet kun du etter datidens priser kjøpe mellom 4000 og 5000 kg poteter! Etter ny internasjonal overenskomst ble prisen i 1868 redusert til 15 spesiedaler (60kr) for 10 ord.

Listen under viser innenlands telegraftakster. Taksttabellen var kun for selve telegramsendingen. Det var tillegg for om telegrammet skulle bringes ut med bud, sendes videre med posten eller telefoneres.

Takstene til utlandet varierte mye både med hensyn til strekning og forsendelse. En kunne til tider velge mellom forskjellige kombinasjoner av sending som via linje, semafor (fra skip) , sjøkabel, radio, telefon og post. Det ble utgitt egne hefter med disse telegraftakstene.

År

Mistetakst

ord

tillegg/ord

1855 - 1859 *

< 25 mil: 30 skilling
> 25 mil: 60 skilling

25
25

1860 - 1862 *

< 10 mil: 32 skilling
10-25 mil: 36 skilling
25-45 mil: 48 skilling
45-70 mil: 60 skilling
> 70 mil. 72 skilling

10
10
10
10
10

+ 50% for hver 10 ords gruppe

1863 - 1876

30 skilling

15

5 ord: 10 sk

1877 - 1888

kr   1,00

15

3 ord: kr 0,20

1888 - 1918

kr   0,50

10

kr 0,05/ord

1918 - 1920

kr   0,75

10

kr 0,05/ord

1920 - 1946

kr   1,00

10

kr 0,10/ord

1947

kr   1,20

10

kr 0,10/ord

1948 - 1952

kr   1,50

10

kr 0,10/ord

1953

kr   2,00

10

kr 0,10/ord

1954 - 1956

kr   2,50

10

kr 0,15/ord

1957

kr   1,50

5

kr 0,10/ord

1958 - 1959

kr   1,75

5

kr 0,15/ord

1960

kr   2,25

5

kr 0,15/ord

1961

kr   2,55

7

kr 0,15/ord

1962 - 1967

kr   3.40

7

kr 0,20/ord

1968 - 1969

kr   4,40

7

kr 0,20/ord

1970 **

kr   6,40

7

kr 0,20/ord

1971 - 1972

kr   6,75

7

kr 0,25/ord

1973

kr   8,75

7

kr 0,25/ord

1974 - 1977

kr 12,15

7

kr 0,45/ord

1978 - 1979

kr 18,50

7

kr 0,50/ord

1980 - 1981

kr 28,20

7

kr 0,60/ord

1982

kr 37,20

7

kr 0,60/ord

1983 - 1987

kr 42,30

7

kr 0,90/ord

1988 - 1989

kr 48,00

1

kr 0,90/ord

1990 - 1991

kr 54,00

1

kr 1,50/ord

1992

kr 60,00

1

kr 1,80/ord

1993

kr 75,00

1

kr 2,00/ord

1996 - 2001

kr 286 - kr  322

Til å begynne med ble alle telegraflinjer utelukkende bygd som enkeltlinjer med jordens grunnvann som returleder. Det ble benyttet morsenøkkel for overføring av tekst med en hastighet av 20-25 ord pr. minutt. På mottakersiden ble det benyttet relieffmaskiner som tegnet morsetegnene opphøyet på en papirstrimmel. Maskinen var til å begynne med drevet med lodd, senere med opptrekkbar fjær for fremdrift. Fra 1863 kom det mottakerapparater som med fargestift som tegnet ned morsetegnene. Mange telegrafister foretrakk å lytte til morsetegnene og en ”sounder” ble utviklet. Først 1920-tallet kom  hodetelefonen.

Etter hvert som telegramtrafikken økte ble det behov for raskere overføring. 1883 ble Wheatstone-systemet innført på kabelen Egersund til Hirtshals. Det besto av en perforator hvor en stanset hull i en papirstrimmel. Hull på den ene siden var prikker i morsealfabetet og hull stanset på den andre siden var streker i morsetegnene. Papirstrimmelen ble så satt i senderen hvor hullene ble sendt som morsetegn.  På mottakersiden mottok ”Wheatstone receiveren” tegnene som morsetegn på en strimmel. Denne strimmelen kunne benyttes direkte for videresending, men ved utlevering av telegrammet måtte den omskrives, noe som tok mye tid. I 1891 ble det vedtatt at Wheatstone skulle innføres på alle innenlandske hovedlinjer.

I 1918 kom den første Wheatstone ”Reperforrator” som om omsatte mottatte morsetegn til trykt skrift. De første be drevet med trykkluft og støyet noe forferdelig. I 1923 ble den erstattet med elektrisk drift.

Men det var prøvet mange andre automatiske bokstavtrykk (typetrykk)  maskiner før den tid. Telegrafvesenet fikk i 1873 levert et typetrykksystem  konstruert og bygd av Olsen i Kristiania  som i 5 år sto på linjen mellom Oslo og Stockholm. Samme år ble også hans system demonstret i St. Petersburg på den 4. internasjonale Telegraf konferansen. Utstyret ble testet på linjen St-Peterburg til Moskva med meget tilfredsstillende resultat. To apparater ble også sendt til Frankrike i 1877 for bruk på linjen Paris til Versailles som også virket meget bra. Men i november 1877 kommer svenskeutstyret i retur på grunn av noen problemer, disse apparatene ble så satt direkte inn i den høytrafikkerte linjen Oslo - Arendal uten problemer.  Utstyret i Frankrike fikk nå også noe problemer på linjen Paris - Lille. Etter 15 års nært samarbeid mellom Telegrafvesenet og Olsen skjærer det seg i mars 1878 og Telegrafvesenet  nekter alle ansatte om å uttale seg skriftelig om Olsens apparater. 10 år senere går Telegrafvesenet til innkjøp av det amerikanske Hughes systemet 1898 som var en konkurrent til Olsen og som i alle tetster hadde kommet dårligere ut enn Olsens apparater. Hughes apparatene ble satt inn i driften mellom Oslo og Berlin samme år og mellom Oslo og Bergen i 1903, men ble alt i 1909 tatt ut av trafikken.

I 1909 ble Donald Murray’s typetrykkapparater innført på sambandet Oslo til Bergen og Oslo til Berlin. Dette systemet benyttet femimpulsalfabetet.  Systemet var langt bedre for telegrafsamband ved at alle tegn består av like lange strømpulser. Dette forenkelt også mottakeren. I perforatoren utstanses det en bestemt kombinasjon av huller etter hverandre for hver bokstav på en papirstrimmel som så ble satt inn i senderen. Mottakeren leverer en perforert papirstrimmel som settes inn i printeren, hvor mekanikk oversetter hullgruppene til trykt skrift.

Murray-apparatene var i bruk til 1917 da de ble avløst av Siemens hurtigtelegrafapparater - kalt Store-Siemens først på driften Oslo til Berlin, så fulgte sambandet til Stavanger, Bergen og flere bade innenlandske og utenlandske samband. Store-Siemens brukte også fempulsalfabetet, men stanset nå de fem tegnimpulsene for hvert tegn på tvers av papirstrimmelen. Systemet hadde meget høy kapasitet, normalt ble det kjørt med 550 ord pr. minutt. Ulempen var at appartene var svær dyre både i anskaffelse og drift. Store-Siemens var i bruk på linjen mellom Oslo og Bergen helt til 1947. Dette kom av at en hadde kapasitetesproblemer og var derfor nødt til fortsatt å benytte gammelt utstyr.

Etter omfattende prøver ble det bestemt i 1931 at Siemens elektriske fjernskriver med bokstavmottaking på strimmel skulle innføres i Telegrafverket. I fjernskriveren er sender og mottaker sammenbygget til ett apparat og den tok derfor langt mindre plass enn Store-Siemens. Den benyttet femimpulsprinsippet, men hadde i tillegg start- og stoppimpuls (bit) det vil si at de mekaniske deler var kun i bevegelse så lenge somm den arbeidet med ett karakter. Driftsmotoren på både sender og mottaker starter straks en tast trykkes og stopper etter et par sekunder etter at sendingen opphører. Derfor kunne fjernskriverne stå ubemannet. Fjerskriverne kunne også benytte perforerte papirstrimler både for sending og mottak som spesielt ble brukt for transittrafikk. Overføringshastigheten for fjernskriver er ca 60 ord (300 tegn) pr. minutt. Altså langsommere enn Store-Siemens, men raskere en manuell morse (20 til 25 ord pr. minutt).

Alt i 1877 utviklet Olsen fra Christiania et forbedret duplexsystem for telegrafi. det vil si at en kunne både sende og motta telegrammer på samme linje (enkelt tråd). Dette doblet kapasiteten på den allerede hardt belastede telegraflinjen mellom Oslo og Arendal. Men testen fikk en brå slutt i 1878 da samarbeidet mellom Telegrafvesenet og Olsen skar seg. Det xxxx system ble istedenfor innkjøpt av Telegrafverket i 19xx.

Da telefonnettet ble innført på 1880-tallet ble det benyttet to tråder for overføring i motsetning til telegrafen som benyttet kun en tråd, returen gikk via jord. To-trådsforbindelse ga langt mindre støy og  og jordstrømmer og forbedret derfor kvaliteten på sambandet. Ved hjelp av filterteknikk innførte en i 1930 et system som ble kalt ”underlagringstelegraf”. Det besto i at frekvensbåndet under 300Hz ble benyttet til telegrafi og over til telefoni.

I 1939 ble tonetelegrafsystemet innført på linjen mellom Oslo og Arendal. Her ble telefonlinjen ved hjelp av filtre delt opp i 12 kanaler som hver kunne overføre ett telegrafsamband. Hver kanal var 120 Hz bredt slik at hele telefonlinjen fra 300Hz til 3400Hz ble benyttet.

Telex var en ny tjeneste som ble innført i 1946. Telex er en fjernskriver (som benytter papirblad fra rull) og som står direkte tilknyttet en abonnentsentral (manuelt eller automatisk) som etablerer forbindelse mellom de fjernskrivere som ønsker å korrespondere med hverandre. Både telex’en og faste fjernskiversamband (som værtjenesten, NTB o.l.) medførte drastisk nedgang i telegrammer innenlands etter krigen.

= BT =

Brevtelegram innenlands

Billedtelegraf

Billedtelegraf

= Ch =

Hemmelig språk

= D =

Iltelegram

= ELT=

Brevtelegram Europa

= FS =

Ettersendelse av telegram (Telegram à faire suivre)

= LC =

Leilighetstelegrammer (Langage clair)

= LT =

Lokaltelegrammer

= LX =

Festtelegram

= MP =

egne hender (Mains propres)

= NLT =/ =DLT =

Brevtelegram til utenomeuropeiske land

= OBS =

Værtelegrammer (redusert takst)

= Ouv  =

Telegram levers åpent (ouvert)

= PC =

Bekreftet levering til adressat

= Post =

Viderebefordring med post

= Presse =

Pressetelegrammer

= Radio =

Radiotelegram

= RBT =

Radiobrev (redusert takst)*

= RL =

Radiobrev

= RP =

Betalt svar (Réponse payée)

= SEM =

Semafortelegram

= SRB =

Interskandinaviske radiobrev

= TC =

Kollasjonering (Telegram avec collationnement)

= TMx =

Samme telegram til flere adressater under same mottakerstasjon

= Tr =

Telgraf restante (Télégraphe restant)

= WLT =

Kabelbrev

= X =

Ekspessbefordring

= XL =

Jule- nyttårshilsner til Amerika via Stavanger Radio

= XLH =

Jule- nyttårshilsner til skip og norske stasjoner i arktiske strøk

Billedtelegraf:
Billedtelegrafen ble opprettet november 1931 med samband til Europa og indirekte til USA. Den la beslag på en vanlig telefonlinje. Tjenesten var meget beskjeden før krigen og lå nede en tid etter krigen, men nytt utstyr ble innkjøpt til OL i Oslo i 1952. Tjenesten ble avviklet i 1968.

= Ch = Hemmelig språk:
Kodetelegrammer hvor hvert kodeord (etter 19xx) ikke måtte inneholde mer enn 5 bokstaver. Noe redusert takst.

= D = Iltelegram:
Iltelegram /Urgent) ga fortrinnrett ved telegramsending. I 1932 ble taksten satt ned fra 3 ganger til 2 ganger taksten for et vanlig telegram av samme lengde

= ELT = Brevtelegram, Europa
Brevtelegram på minimum 25 ord (fra 1952: 22 ord, fra 1959: 40 ord) som ble sendt etter all annen trafikk. Halv pris av et vanlig telegram av samme lengde. Innført 1936 og avviklet i 19??

= FS = Ettersendelse av telegram (Telegram à faire suivre)
Var ikke sikker på adressen til mottakeren, kunne det påføres flere adresser og telegrammet ble sendt til de nevnte stasjoner inntil adressaten ble truffet. Hadde mottaker flyttet og en ikke kjente den nye adresse, kunne en også benytte Fs i håp om at mottakerstasjonen kjente den nye adressen. Mottakeren måtte betale alle ettersendelsesomkostninger. Fant en ikke mottakeren, måtte sender betale alle kostnadene.

= LC = Leilighetstelegrammer:
Leilighetstelegram kunne kun sendes til utenomeuropeiske stasjoner. Telegrammene ble sendt etter alle andre telegrammer når linjen var levert (lav prioritet). Kun klartekst ingen forkortelse, bokstavgrupper etc kunne benyttes. Foran teksten skulle følgende kode benyttes:

= LT = Lokaltelegrammer:
Telegrammer til samme lokalområde (”innenbys”) hadde i noen tidsepoker redusert minstetakst.

= LX = Festtelegram:
Telegrammer utskrevet på blanketter med fargemotiv ble lansert i 1907 og avsluttet i 1980. Var også mulig å sende til en del europeiske land. Ble relansert i tiden 1993 til 1996 uten suksess.  Se eget avsnitt.

= MP = egne hender (Mains propres)

= NLT = / = DLT : Brevtelegram til utenomeuropeiske land:
Brevtelegram på minimum 25 ord som ble sendt etter all annen trafikk. 1/3 av pris for et vanlig telegram av samme lengde. Tjenesten ble avviklet i

= Ouv = Telegram levers åpent (ouvert):

= PC = Bekreftet levering til adressat:
Telegram ble sendt til avsender som bekreftelse på at telegrammet var levert mottaker. Takst som miste telegramkost for strekningen. Men en kunne også betale for følgende tilleggstjenester:

= SEM = (Pcv) Semafortelegram:
Telegram kunne sendes fra skip til spesielle mottakerstasjoner. Taksten var som vanlig telegram med et fast tillegg uansatt telegrammets lengde. I 1869 ble det opprettet en mottakerstasjon på Oksø fyr som kunne motta semafortelegrammer fra skip som passerte, fra 1885 på Færder fyr og noe senere også på på Obrestad.

= Post = Viderebefordring fra telegrafstasjonen til adressat med post:
F ølgende tilleggstjenester var  også tilgjengelig:

= Presse = Pressetelegrammer:
For telegrammer som i sin helhet er beregnet til offentliggjøring i pressen. Halv takst av vanlig telegram med tilsvarende lengde. Avviklet i 1972.

= Radio = Radiotelegram:
Telegrammer som ble utvekslet med skip i sjøen ved hjelp av radio. Telegrammer ble først sendt ved hjelp av morse og fra 1928 også ved hjelp av fjernskriver Radio Tele Type (RTTY).

= RL =:Radiobrev:
Fra 1921 til 1935 kunne en sende brevtelegrammer til Amerika via Stavanger Radio (fra 1931 fra Jeløy Radio)  med redusert takst. Radiobrev kunne kun sendes på norsk, engelsk eller fransk, men til Cuba også på spansk. Følgende tillegstejeneseter var tigjengelig:

RP = Betalt svar (Réponse payée):
Her har avsender betalt for svartelegram. Var ikke annet angitt var dette for et minstesats telegram. Men en kunne også betale for iltelegram (=RPD=) eller  telegram med x antall ord (=RPx=) hvor x før 1918 sto for antall ord og etter 1918 sto x for antall kr betalt for returtelegrammet (=RP kr x=). Før 1918 kunne en også innenlands også betalte for  uinnskrenket svar betalt (=URP=).
RP-tjenesten ble avsluttet 1. juli 1981.

= TC = Kollasjonering (Telegram avec collationnement):
Telegrammet sendes to ganger for slik at teksten kan bli  sammenliknet (kollasjon). Tilleggstaksten for kollasjonering var haldelen av taksten for for telegrammet.

= TMx = Samme telegram til flere adressater på samme sted.
Telegramtakst som ett telegram, men med et fast tillegg for hver ekstra utskrift.

= TR = Telegraf restante (Télégraphe restant):
Telegrammet måtte hentes på telegrafstasjonen.

= WLT = Kabeltelegram:
Da sjøkabler ble lagt ut i fra Norge (Arendal - Hirtshals i 1867, Egersund – Skottland i1869, Arendal - Tyskland i 1879), fikk disse lavere takster enn landlinjer. Avsender kunne derfor selv velge rutningsveien for sitt telegram, enten via landlinjer, sjøkabel eller radio eller en kombinasjon av disse.

= X = Ekspessbefordring:
Normalt ble  telegram levert med bud innen 1 km fra telegrafstasjonen. Ut over dette måtte en betale for ekspessbefordring, som var en ekstra avgift pr. km fra mottakerstasjon til mottaker. Normalt kunne ikke ekspressbefordring ventes utført for større avstander enn 55 km. Dette er altså en raskest mulig levering av telegrammet fra mottakerstasjon til adressat, og må ikke forveksles med iltelegram (=D=) som er prioritet på selve telegraflinjen.

= XL = Jule- nyttårshilsener:
Jule- og nyttårshilsner til redusert takst (5kr pr telegram) kunne fra 1925 sendes til Amerika via Stavanger Radio. Teksten som en kunne velge iblant var slått opp på stasjonene. Denne hadde et nummer og kun dette nummeret ble overført i tillegg til adresse og underskrift. Mottakerstasjonen skrev så ut teksten som ble videreformidlet som brev til mottaker.

= XLH = Jule- nyttårshilsener til skip og norske stasjoner i arktiske strøk.
Fra desember 1924 kunne en sende rimelige jule-nyttårshilsener hvor faste tekster kunne sendestil og i fra  norske hvalfangere i Sydhavet over direkte radioforbindelse mellom norske radiostasjoner og hvalbåtene. Tekstene sto blant annet i telefonkatalogen og en oppga kun tekstnummeret ved forsendelse. Mottakerstasjonen skrev så ut full tekst. Se eget side om XLH-telegrammer.