Den Norske Rikstelegraf innførte i 1907 Festtelegramblanketter. Dette var telegramblanketter med fine fargemotiv som ble levert med bud i byer og nærområder til telegrafstasjonene. Danmark hadde alt innført disse telegramforsendelsene i 1903, mens Sverige kom etter i 1912. Norges Statsbaner tok samtidig også i bruk de samme festblankettmotivene for sin telegramtjeneste. Blankettene ble kalt LX-telegram og var motivnummeret slik at avsender kunne oppgi ønsket motiv for levering. De første hadde romertall etter LX, senere ble dette benyttet med bokstav for så å benytte tall. Det kom til etter hvert nye motiv og noen av motivene ble byttet ut slik at samme LX-nummer ble benyttet på forskjellig motiv. I 1929 inngikk Telegrafverket, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) en kontrakt om telegramblanketter. Kontrakten gikk ut på at de to foreningene skulle sørge for motiver samt trykking av blankettene og Telegrafverket skulle sørge for reklame og salg. Overskuddet skulle deles likt mellom Telegrafverket og foreningene. Foreningene utlyste i 1929 en kunstnerkonkurranse for å få nye motiv til blankettene. En jury bestående av representanter fra de tre partene valgte ut de fire beste bildene. I løpet av de neste 2 årene ble serien utvidet med ytterligere 6 motiver. I 1946 ble det igjen utlyst en kunstnerkonkurranse som ga tre nye motiv (Lx-4, Lx-8 og Lx-18). Totalt ble det utgitt 60 forskjellige LX-motiv frem til tjenesten ble lagt ned av Televerket i 1980 og av NSB i 1981. Til sammen ga dette salget av LX-telegrammene drøyt 9 mill kr til Nasjonalforeningen for Folkehelse og Norske Kvinners Sanitetsforening på disse 51 årene. |
Serie |
Bedrift |
Lx betegnelse |
Variant |
trykking |
Lx-romertall |
indleveret, midd |
1907 - 1911 |
||
Lx-romertall |
indleveret, midd |
1911 - 1919 |
||
Lx-romertall |
indlevert, kl. |
1920 - 1921 |
||
Lx-romertall |
indlevert, 192-, kl. sign |
1921 - 1922 |
||
Lx-romertall |
innlevert, 192-, kl. sign |
1922 - 1924 |
||
Lx-bokstav |
spisst riksvåpen |
1924 - 1929 |
||
Lx-tall |
spisst riksvåpen |
1930 - 1932 |
||
Lx-tall |
spisst riksvåpen |
1933 - 1937 |
||
Lx-tall |
buet riksvåpen |
1937 - 1951 |
||
Lx-tall |
spisst riksvåpen |
1951 - 1969 |
||
Lx-tall |
spisst riksvåpen |
1969 - 1980 |
||
Lx-tall |
relansering, uten riksvåpen |
1993 - 1996 |
||
|
|
|
|
|
Lx-romertall |
indleveret, midd |
1907 - 1911 |
||
Lx-romertall |
indleveret, midd |
1911 - 1919 |
||
Lx-bokstav |
spisst riksvåpen |
1924 - 1929 |
||
Lx-tall |
spisst riksvåpen |
1930 - 1932 |
||
Lx-tall |
buet riksvåpen |
1933 - 1937 |
||
Lx-tall |
spisst riksvåpen |
1937 - 1981 |
I 1961 startet Nasjonalforeningen for Folkehelse og Norske Kvinners Sanitetsforening utgivelsen av festblanketter. Disse hadde de samme motivene som LX-blankettene men var uten riksvåpen og Televerkets / NSB navn. En kunne selv kjøpe disse over disk og selv levere eller sende festblankettene med post som vanlig brev. Dette var en langt rimeligere løsning enn å betale for dyr telegrafformidling. Salget gikk tregt de første fire årene, Telegrafverket solgte nemlig også sine LX-blanketter løst over skranke for egen utfyllelse og forsendelse. Etter 1964 tok salget seg opp og det ble solgt ca 2.5 mill festblanketter frem til 1970. Noen av festblankettene (Fb) er fortsatt i salg (2009) og kan skaffes fra Forretningskontoret for Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningen i Oslo. |
Next page (LX-Den norske Rikstelegraf) |