Norske kringkastningsendere

  AM kringkastere 1923 -2016.
  Historikk over norske AM-sendere
  Private norske kringkastingselskaper og sendinger i 1923 - 1933
  Frekvenstildelinger 1924 - 1979

Norske FM og TV hovedsendere 1954 - 1999:

Sendernettet drives i Norge av Norkring. Det jordbundne nettet består av over 6500 sendere fordelt på 47 hovedsendere og 2700 mindre stasjoner.

Sendereffekt er angitt ved åpning, er denne senere blitt oppgradert er også ny effekt angitt.

Alle hovedsenderene på FM sender NRK1, NRK2 og NRK3 med samme effekt. P4 sendes også over hovedsenderene, men her med redusert effekt (d.v.s. med 1/10 eller 1/5 av effekten av NRK programmene, 10 sendere med full effekt på P4 er merket med *).

Frekvenstildelinger 1924 - 1979:

Da de første kringkastingstasjonene ble opprettet i Europa i 1922 sto en fritt til å velge frekvens og effekt. De fleste stasjonene var konstruert for å sende i 500kHz til 1500kHz båndet. Ble valgte frekvens forstyrret av andre sendere eller det kom klager fra andre land byttet en ganske enkelt frekvens. Derfor finner en at de første norske kringkastingsendere benyttet en rekke forskjellige frekvenser. I 1926 i Genève ble den første europeiske frekvenskonferanse avholdt. Etter den tid er det blitt holdt internasjonale konferanser hvor kringkastingsbåndet er blitt bestemt, etterfulgt av europeiske møter hvor hvert enkelt europeisk land har fått tildelt lang og mellombølge sendefrekvenser.

Internasjonale radiofrekvensbånd konferanser:

Washington 1927:
Konferansen ble holdt mellom regjeringer og for første gang ble det laget en båndplan for kringkasting. Reglementet trådde i kraft 1. januar 1929.

Madrid 1932:
Denne konferansen munnet ut i et internasjonal telekommunikasjonskonvenson med telegrafreglementet, telefonreglementet og radioreglementet. Vedrørende kringkastingsbånd ble det kun små endringer i Washington-planen, riktignok ble et nytt kortbølgebånd (25,6MHz til 26MHz) innført. Reglementet trådde i kraft 1 janaur 1934

Cairo 1938:
Resultatet ble en justeringer av kringkastigsbåndene. denne gang ble også bånd i frekvensområdet 30Mhz til 200MHz fordelt. reglementet trådde i kraft 1. januar 1939.

Atlantic City 1947:
Under denne konferansen ble Europa tildelt egne frekvensbånd for kringkasting for lang og mellombølge. Frekvensspektert opp til 10,5 GHz ble fordelt hvor høyeste krinkastingsbånd var 610MHz - 960MHz. I særavtale ble det gitt åpning for at allerede eksisterende kringkastingssendere som lå utenfor de nye båndene kunne fortsette hvis de ikke "voldte skadelig forstyrrelse" (bl.a. Bergen, Hamar og Finnmark).

Geneve 1979 (World Administrative Radio Conference -WARC-79):

Europeiske senderfrekvens konferanser 1926 - 1951:

UIR (Union Internationale de Radiodiffusion) sto for frekvenstildelingen i Europa fra 1926 til 1951. Den avholdt i alt 5 større konferanser:

Geneve 1926:
99 senderfrekvenser ble fordelt i frekvensbåndet 500kHz til 1500kHz. Det ble benyttet 10kHz senderfrekvens avstand. Av de 99 frekvensene var det 77 ekslusive (dvs senderen som ble lagt på frekvensen hadde den for seg selv) og 20 frekvenser var delte mellom 2 til 10 land.

Praha 1929:
143 frekvenser ble fordelt hvorav 128 var eksklusive. Det ble benyttet 9 kHz avstand i frekvensbåndet 500-1300kHz og 10kHz i frekvensbåndet 1300-1500kHz. I langbølgebåndet varierte avstanden mellom 7kHz og 11kHz. Russerene hadde ikke vært med på konferansen og forlangte i ettertid 21 frekvenser på langbølge. Dette ble løst at russiske sendere ble lagt i mellom de allerede utdelte frekvensene, dvs for en del kringkastingsendere ble avstanden helt nede i 4,5kHz. Praha planen trådte i kraft 30. juni 1930.

Lucerne 1933:
130 frekvenser ble fordelt hvorav 63 var eksklusive. Det ble benyttet fra 7kHz til 9kHz avstand på langbølgebåndet og 9 kHz avstand på hele mellombølgebåndet. På konferansen ble det også vedtatt maks effekt på senderene samt frekvenstoleranser.

Montreux 1939:
139 frekvenser ble fordelt og både maks sendereffekt og frekvenstoleranser ble revidert. Pga krigen ble disse vedtakene aldri iverksatt.

København 1948:
139 frekvenser ble fordelt hvorav 65 var eksklusive. Senderavstanden var på alle bånd 9kHz. Det ble også innført kanalnummer på senderfrekvensene. 155kHz var kanal 1 (Tromsø), 629kHz var kn. 12 (Vigra) og 1578kHz var kn.118 (Fredrikstad). Sendereffekter og frekvenstoleranser ble igjen revidert. Ikke alle land fulgte de vedtatte frekvensplanene. Allerede i 1954 lå halvparten av senderene i Europa utenfor vedtatte lands tildelinger.

Europeiske kringkastningsbånd (Lb og Mb i kHz. Kb, VHF og UHF i MHz):

 Tilbake til hovedmeny.